Ålgård - Åsane 27. oktober 2007: Forskjell mellom revisjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
[[Gamle Ålgård stadion]], 376 tilskuere | [[Gamle Ålgård stadion]], 376 tilskuere | ||
Noen kamper brenner seg fast, og jeg glemmer aldri øyeblikket. Det er noe spesielt med jubelrusen en føler når laget en holder med har vunnet en tett og jevn kamp, eller når klubben vinner et trofé. Det er bare en ting som kan overgå denne rusen i fotball. Når en klorer seg tilbake fra nederlagets avgrunn. | |||
Marseille, 23. juni 1998. Barcelona, 26. mai 1999. Ålgård, 27. oktober 2007. | |||
Stemningen var forbausende god i bussen på vei fra Haugesund stadion i oktober 2007. Ålgård hadde tapt 2-1 for Vard Haugesund, Gix hadde gitt oss en tidlig ledelse, før Vard snudde kampen og Gix ble utvist, men etter som resultatene tikket inn fra de andre kampene ble det klart at Ålgård ville holde plassen i 2. divisjon dersom laget ikke tapte med mer enn ett mål mot Åsane. Det var fremdeles i egne hender. Nedrykket kunne ennå unngås. | |||
Ålgård gikk ut i hundre for å forsøke å drepe spenningen så tidlig som mulig. Ålgård skapte en del sjanser, og Øystein Rugland var nærmest da han headet i stolpen. I stedet skjedde noe vi hadde sett en del ganger i 2007. Åsane fikk et par halvsjanser, den andre headet Rune Førde inn bak Bergseth, og Åsane gikk til pause med ledelse. | |||
Andre omgang var jevnere, men spenningen rundt hva som stod på spill gjorde det på grensen til vondt å se på. Åsane var effektive og Mats-André Olsen scoret på lagets fjerde sjanse, ti minutter før slutt. Åsane hadde dermed gått forbi Ålgård på målforskjell, og Ålgård lå an til å rykke ned. | |||
Åtte fortvilte minutter senere, to minutter før slutt, fikk Ålgård frispark, og kaptein Oddbjørn Sivertsen steg frem for å slå ballen. Innlegget ble stusset videre, ballen gikk litt frem og tilbake før Håvard Urstad pirket ballen over streken. | |||
Sjelden blir det jublet så intenst og høyt over et tap. | |||
{| width="50%" | {| width="50%" | ||
Nåværende revisjon fra 13. aug. 2023 kl. 09:43
Ålgård - Åsane 1-2 (0-1)
Gamle Ålgård stadion, 376 tilskuere
Noen kamper brenner seg fast, og jeg glemmer aldri øyeblikket. Det er noe spesielt med jubelrusen en føler når laget en holder med har vunnet en tett og jevn kamp, eller når klubben vinner et trofé. Det er bare en ting som kan overgå denne rusen i fotball. Når en klorer seg tilbake fra nederlagets avgrunn.
Marseille, 23. juni 1998. Barcelona, 26. mai 1999. Ålgård, 27. oktober 2007.
Stemningen var forbausende god i bussen på vei fra Haugesund stadion i oktober 2007. Ålgård hadde tapt 2-1 for Vard Haugesund, Gix hadde gitt oss en tidlig ledelse, før Vard snudde kampen og Gix ble utvist, men etter som resultatene tikket inn fra de andre kampene ble det klart at Ålgård ville holde plassen i 2. divisjon dersom laget ikke tapte med mer enn ett mål mot Åsane. Det var fremdeles i egne hender. Nedrykket kunne ennå unngås.
Ålgård gikk ut i hundre for å forsøke å drepe spenningen så tidlig som mulig. Ålgård skapte en del sjanser, og Øystein Rugland var nærmest da han headet i stolpen. I stedet skjedde noe vi hadde sett en del ganger i 2007. Åsane fikk et par halvsjanser, den andre headet Rune Førde inn bak Bergseth, og Åsane gikk til pause med ledelse.
Andre omgang var jevnere, men spenningen rundt hva som stod på spill gjorde det på grensen til vondt å se på. Åsane var effektive og Mats-André Olsen scoret på lagets fjerde sjanse, ti minutter før slutt. Åsane hadde dermed gått forbi Ålgård på målforskjell, og Ålgård lå an til å rykke ned.
Åtte fortvilte minutter senere, to minutter før slutt, fikk Ålgård frispark, og kaptein Oddbjørn Sivertsen steg frem for å slå ballen. Innlegget ble stusset videre, ballen gikk litt frem og tilbake før Håvard Urstad pirket ballen over streken.
Sjelden blir det jublet så intenst og høyt over et tap.
|
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
