Stabæk 2 - Ålgård 10. juni 2014
Stabæk 2 - Ålgård 2-1 (1-0)
Nadderud stadion 62 tilskuere
Jonas Vølstad Fjeldsbø scoret et flott mål på Nadderud på tirsdag, men Stabæk 2 viste seg å være en langt vanskeligere motstander enn tabellen skulle tilsi.
Før kampen kunne nok Stabæk 2 se ut som et lett bytte, kun tre fattige poeng etter hjemmeseieren mot Lyn og sisteplass var beholdningen for vertene, men for undertegnede fremstår det som et mysterium hvorfor de ikke hadde flere. For Stabæk fremstod som et solid lag, muligens kun overgått av Grorud av de kampene jeg har sett i år.
Stabæk tok tidlig initiativet, holdt på ballen, men uten å skape noe særlig, et par skudd trygt utenfor mål var det eneste de skapte de første 40 minuttene. For vår egen del klarte vi etterhvert å kjempe oss inn i kampen. Vi vant mye dueller og stresset vertene de gangene vi klarte å stå høyt.
Men det ble Stabæk som scoret først etter 42 minutter etter gnistrende angrepsspill hvor ballen gikk fra spiller til spiller, og Asgeir Sigurgeirsson til slutt kunne skyte et innlegg nede ved lengste stolperot og i mål. Stabæk var farlig frempå like etterpå med et skudd fra 30 meter som Magnus fikk bokset over til corner.
Andre omgang startet godt, vi fikk flere gode muligheter, noe som er grunnen til at jeg rotet fælt da vi utlignet og lurte både lesere av live-oppdateringen og Stavanger Aftenblad. Jonas fikk ballen foran Stabæks sekstenmeter og slo til Andy som skjøt knallhardt, keeper klarte å blokkere skuddet, men returen endte hos Jonas som skjøt ballen forbi to Stabæk-spillere og en utmanøvrert keeper og i mål.
Dette vekket Stabæk, og vertene satte i gang et stormløp mot Ålgårds mål, men Ålgård fortsatte å legge ned en voldsom innsats og fortsatte å forsvare seg godt. Det holdt i nøyaktig 17 minutter da Stabæk leverte kampens beste angrep som endte i en pasning helt frem til Stabæks spiss på femmeteren som la igjen til Marco Hjorth som satte ballen knallhardt og utagbart i mål.
Det siste kvarteret forsøkte vi å slå en del langt, og var nær flere ganger å løpe gjennom både ved Andy og Edwin, men uten uttelling.
|
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
