Sesongen 1948/49: Forskjell mellom revisjoner

Fra Ålgård FK
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
 
(3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
I oppkjøringen frem mot seriestart i august, spilte Ålgård og Mjøndalen tredje kamp om Ullpokalen. Kampen gikk på Marienlyst foran 3000 tilskuere, og det stod 0-0 til det var 11 minutter igjen. Ålgård var på offensiven og kjørte kampen, men det var Mjøndalen som utnyttet sommel i Ålgårds forsvar og tok ledelsen. Nå virket det som luften gikk ut av Ålgård, og Mjøndalen vant til slutt 3-0.
Rammen rundt debuten i Hovedserien kunne ikke vært bedre. Motstander var Viking, og kampen ble spilt på Stavanger stadion foran 2500 tilskuere. På 9 år hadde Viking kun en seier, til tross for at lagene ofte møttes. Ålgård fikk en drømmestart på kampen gjennom et angrep på venstrekanten, og Karleif Skjæveland kom på skuddhold, keeper reddet, men klarte ikke å holde ballen. Returen endte hos Sigurd Ravndal som ga ÅFK 1-0. Ålgård presset på det første kvarteret før Viking kom seg til hektene, og kampen hardnet til. Reidar Kvammen måtte forlate banen på grunn av kneskade etter halvtimen, og Ålgård økte fem minutter senere til 2-0 ved Aslak Gjesdal. Viking hadde overtaket mot slutten av omgangen og reduserte ved et kanonskudd signert Ragnar Paulsen. Omgangen var preget av tempo, innsats og glød.
Viking fikk spillet til å gli bedre etter pause, men Ålgård lukket forsvaret, og Tøgard tok seg av skudd fra Paulsen og Bergsten som slapp gjennom. Også ÅFK mistet en spiller da Tom Hetland ble skadet og måtte gå ut et kvarter ut i andre omgang. Stillingen stod seg til det 40. minutt da Lauritz Abrahamsen la et for løst tilbakespill til Torgersen i Vikings mål. Skjæveland var årvåkent på plass og snappet ballen og sendte den i mål. Ålgård hadde fått en drømmestart på sesongen og hadde fortsatt et jerngrep på Viking.
Kampen ble betegnet som en knokkelkamp, og Ålgårds oppmann, Ingvar Håbeth, var svært misfornøyd med Vikings oppførsel: "Ragnar Paulsen skulle diskvalifiseres for livstid for sitt ureglementerte spill... Han er mildest talt en skam for Viking-laget!" Østlandspressen var mer overrasket over resultatet enn de lokale avisene. Sportsmanden skriver at "Ålgårds seier over Viking hører jo også til de store overraskelser, men her kommer det moment til at dette er arvefiender som kjenner hverandre ut og inn." Man hadde med andre ord fremdeles ikke særlig tro på laget fra det lille stedet med 1500 innbyggere.
Neste motstander var vårens seriefinalist, Sparta fra Sarpsborg, og hele 3600 tilskuere møtte opp til kampen på Ålgård. Begge lag hadde gode sjanser til å ta ledelsen, men det var Sparta som gikk til pause med ledelse etter å ha scoret to minutter før pause. I andre omgang presset Ålgård på for å få en utligning, men det var istedet gjestene som styrket ledelsen og til slutt vant 2-0. Ålgård manglet Sigurd Ravndal i denne kampen, han ferierte på Sørlandet og fikk motorstopp på vei hjem til kampen.
"Vi som ber i Oslo har aldri villet anerkjenne Ålgård som et fullverdig medlem av storserie-familien. Men etter gårsdagens match mot Vålerengen er det all mulig grunn til å revidere denne oppfatningen." Slik startet en av beretningene fra Ålgårds første kamp i Oslo, på Bislett foran 5000 tilskuere i øsende regn 22. august 1948. Ålgård manglet både Aslak Gjesdal og Karleif Skjæveland til kampen, begge var skadet, men Pitt Aas var tilbake mellom stengene, og Tøgard ble flyttet frem som senter forward.
Kampen begynte jevnt, men ÅFK presset VIF etter hvert bakover på banen og skapte sjanse på sjanse. VIFs keeper reddet gode forsøk fra Ansgar Hetland, mens Ted Hadland skjøt like utenfor, og Vålerengen satte nesten et tilbakespill i eget nett. Ballen strøk derimot utenfor stolpen. Det var derfor svært flatterende da Trygve Arnesen løp gjennom og ga VIF ledelsen etter 35 minutter. 3 minutter senere gjorde Thorleif Olsen det samme, og stillingen var 2-0 til pause. Ålgård startet friskt i andre omgang, men fikk igjen en i fleisen, signert Arnesen, og kampen jevnet seg ut. Det endte med et på papiret småstygt 3-0-tap, men Ålgård hadde gjort inntrykk i hovedstaden.
Laget hadde nå en pause før neste seriekamp og benyttet oppholdet til en treningskamp mot Ulf. Dette ga muligheter for eksperimentering med laget, Aslak og Karleif var fremdeles skadet. Tøgard fikk mye skryt etter kampen på Bislett, men ble nå testet ut på høyrekanten. Han svarte med å score tre mål i 6-1-seieren. Keeperen viste seg å være en svært allsidig spiller.
Ålgård tok seks poeng på de tre neste kampene. Mot Pors var Aslak og Karleif tilbake, men begge var satt tilbake etter uker uten trening. ÅFK startet best på det glatte underlaget, det hadde regnet i flere dager, men det var opphold under kampen. Tøgard var frempå med et skudd etter 12 minutter, keeper slår ballen tilbake til Tøgard, men keeper er også på ballen på det andre skuddet og slår ballen unna. Allerede minuttet etter er Pors under hardt press, Sigurd Ravndal tar et innlegg fra høyre på direkten og skyter Ålgård opp i ledelsen. Dette ble kampens eneste mål, til tross for at Ålgård også har ballen inne på overtid i første omgang. Dommer blåser av idet skuddet fra Karleif er på vei inn i mål. Begge lag har gode sjanser i andre omgang, og Pors presser hardt i perioder får å få utligningen, men Ålgårds forsvar rir stormen av.
Neste motstander var Brann i Bergen. Ålgård hadde kun spilt mot bergenserne en gang tidligere, i 1946 da ÅFK gikk videre i cupen. Kampen mot Ålgård var på dagen 40 år siden Brann ble grunnlagt, og 7000 tilskuere møtte opp, til tross for at Brann stod med ett fattig poeng så langt. Ålgård gikk ut i et forrykende tempo, og Brann måtte redde to ganger på streken før halvtimen var spilt. Etter 35 minutter gir Sigurd Ravndal Ålgård ledelsen, før Tøgard øker til 2-0 ni minutter senere. I andre omgang scoret Brann direkte fra avspark, men Ålgård ryddet unna stormløpet som nå fulgte, og fire minutter før slutt dundret Aslak Gjesdal ballen i mål fra 25 meter og sikret Ålgårds andre borteseier i Hovedserien.
Skeid kom til Ålgård som regjerende cupmester og var kjent som et meget teknisk mannskap. Men banen ble betegnet som "såpeglatt og uhyre vanskelig å spille på", en gjenganger i Ålgårds beste prestasjoner. I tillegg blåste det kraftig, og i medvinden i første omgang førte ikke Skeids tekniske kortpasningsspill noen steder, selv om de fikk et par sjanser til å ta ledelsen. Ålgård hadde også sine sjanser, men det stod uavgjort ved pause. Det tok bare to minutter av andre omgang før ballen lå i nettet bak Skeids keeper. Ansgar Hetland førte ballen fremover, alle ventet på pasningen, men istedet valgte han å skyte fra 25 meter, langs bakken, og ballen smatt inn nede ved stolperota.
Scoringen ga ÅFK ro til å styre spillet, og etter 63 minutter fikk Ålgård frispark langt ute på kanten. Fra spiss vinkel valgte Aslak å skyte, keeper var på den våte ballen, men han klarte ikke å holde den. Ålgård ledet 2-0. Dette stod seg helt til kampens siste minutt. Ålgård la seg i forsvar, Skeid fikk muligheten til å sette inn en sluttspurt, og etter klabb og babb foran Pitt klarte Skeids venstreback å pirke inn en redusering. Dette var forøvrigt et tvilsomt mål, noen mente at ballen aldri hadde vært inne.
Ørn fra Horten stod uten poeng før Ålgård kom på besøk, men med spillere som 17 år gamle Per Bredesen på laget, en av de beste norske fotballspillerne gjennom tidene, skortet det ikke på talenter og fotballferdigheter. Sigurd Ravndal manglet, Ted Hadland ble satt inn på høyrekant, mens Tøgard ble plassert sentralt i løperrekka. Ørn som tok ledelsen etter 13 minutter ved senter forward Olsen. Ålgård kom mer med i andre omgang, men Ørn fikk et tvilsomt straffespark etter at Lothar Ravndal ufrivillig fikk ballen i hånda og fastsatte resultatet til 2-0. Ålgårds beste sjanse kom da Tøgard og Skjæveland kombinerte før ballen ble spilt til Aslak Gjesdal som brente av, kanonskuddet gikk stang ut.
Ålgård hadde nå spilt mot alle lagene i pulja, og tiden var inne for å møte et av lagene de allerede hadde stiftet bekjentskap med. Vålerengen kom til Ålgård som serieleder, men ingen av lagene klarte å få ballen i mål tross gode forsøk på begge sider. Pitt Aas var meget god i denne kampen, men forsvaret fikk også mye skryt, særlig Emil Gjesdal og Henrik Ravndal som hadde vanskelige oppgaver mot Vålerengens sterke angrepsrekke.
Om Ålgård var revansjelystne mot Vålerengen etter tapet tidligere i sesongen, var nok Viking det destod mer i årets siste kamp. 2000 tilskuere møtte opp på Ålgård for å se kampen, og Viking åpnet best med et par tidlige sjanser før ÅFK tok over. Halvveis ut i andre omgang fikk Ålgård corner, og Aslak tok innlegget på direkten, det knallharde skuddet gikk via benet til Abrahamsen og videre opp i nettaket. Dette ble kampens eneste mål, Viking klarte aldri å komme seg gjennom Ålgårds forsvar, og Ålgård var nærmere å øke ledelsen enn Viking var utligning. Dette var forøvrig første gang Viking tapte en kamp på Ålgård.
For å oppsummere høstsesongen, gir vi ordet til Sportsmanden som rangerte Ålgård som Norges 7. beste fotballag:
"Avdelingens største overraskelse må man si er Rogalandsklubben Ålgård. Aldri har så få klart så meget – for å misbruke Churchills bevingede ord. Det er nemlig et kjent faktum at Ålgård bare kan regne med 15–20 aktive spillere. Vi hadde til å begynne med en liten tvil om Ålgårds berettigelse i Hovedserien, men har etterhvert måtte revidere dette vårt syn. Ålgård har nå skaffet seg slik respekt blant de øvrige hovedserielag at man kort kan uttrykke det slik at de fleste reiser til Ålgård med bange anelser. Man må gi Ålgård æren for å være Hovedseriens beste fighterlag og deres imponerende resultater taler for seg selv. Hva skal man si om seire som 3–1 over Brann i Bergen, to seire over Viking og 2–1 over Skeid. Kort og godt glimrende. Noen fare for at Ålgård ikke vil overleve sesongen eksisterer ikke etter hva vi kan se."
==Treningskamper==
==Treningskamper==
{| class="wikitable" style="text-align:center"
{| class="wikitable" style="text-align:center"
Linje 85: Linje 119:
|- class="hintergrundfarbe6"
|- class="hintergrundfarbe6"
! !! Lag !! K !! S !! U !! T || Mål || P
! !! Lag !! K !! S !! U !! T || Mål || P
|- bgcolor=#ddffdd
|-
| 1 || {{Vålerengen}} || 14 || 9 || 2 || 3 || 23-13 || 20
| 1 || {{Vålerengen}} || 14 || 9 || 2 || 3 || 23-13 || 20
|-
|-

Nåværende revisjon fra 13. aug. 2023 kl. 12:12

I oppkjøringen frem mot seriestart i august, spilte Ålgård og Mjøndalen tredje kamp om Ullpokalen. Kampen gikk på Marienlyst foran 3000 tilskuere, og det stod 0-0 til det var 11 minutter igjen. Ålgård var på offensiven og kjørte kampen, men det var Mjøndalen som utnyttet sommel i Ålgårds forsvar og tok ledelsen. Nå virket det som luften gikk ut av Ålgård, og Mjøndalen vant til slutt 3-0.

Rammen rundt debuten i Hovedserien kunne ikke vært bedre. Motstander var Viking, og kampen ble spilt på Stavanger stadion foran 2500 tilskuere. På 9 år hadde Viking kun en seier, til tross for at lagene ofte møttes. Ålgård fikk en drømmestart på kampen gjennom et angrep på venstrekanten, og Karleif Skjæveland kom på skuddhold, keeper reddet, men klarte ikke å holde ballen. Returen endte hos Sigurd Ravndal som ga ÅFK 1-0. Ålgård presset på det første kvarteret før Viking kom seg til hektene, og kampen hardnet til. Reidar Kvammen måtte forlate banen på grunn av kneskade etter halvtimen, og Ålgård økte fem minutter senere til 2-0 ved Aslak Gjesdal. Viking hadde overtaket mot slutten av omgangen og reduserte ved et kanonskudd signert Ragnar Paulsen. Omgangen var preget av tempo, innsats og glød.

Viking fikk spillet til å gli bedre etter pause, men Ålgård lukket forsvaret, og Tøgard tok seg av skudd fra Paulsen og Bergsten som slapp gjennom. Også ÅFK mistet en spiller da Tom Hetland ble skadet og måtte gå ut et kvarter ut i andre omgang. Stillingen stod seg til det 40. minutt da Lauritz Abrahamsen la et for løst tilbakespill til Torgersen i Vikings mål. Skjæveland var årvåkent på plass og snappet ballen og sendte den i mål. Ålgård hadde fått en drømmestart på sesongen og hadde fortsatt et jerngrep på Viking.

Kampen ble betegnet som en knokkelkamp, og Ålgårds oppmann, Ingvar Håbeth, var svært misfornøyd med Vikings oppførsel: "Ragnar Paulsen skulle diskvalifiseres for livstid for sitt ureglementerte spill... Han er mildest talt en skam for Viking-laget!" Østlandspressen var mer overrasket over resultatet enn de lokale avisene. Sportsmanden skriver at "Ålgårds seier over Viking hører jo også til de store overraskelser, men her kommer det moment til at dette er arvefiender som kjenner hverandre ut og inn." Man hadde med andre ord fremdeles ikke særlig tro på laget fra det lille stedet med 1500 innbyggere.

Neste motstander var vårens seriefinalist, Sparta fra Sarpsborg, og hele 3600 tilskuere møtte opp til kampen på Ålgård. Begge lag hadde gode sjanser til å ta ledelsen, men det var Sparta som gikk til pause med ledelse etter å ha scoret to minutter før pause. I andre omgang presset Ålgård på for å få en utligning, men det var istedet gjestene som styrket ledelsen og til slutt vant 2-0. Ålgård manglet Sigurd Ravndal i denne kampen, han ferierte på Sørlandet og fikk motorstopp på vei hjem til kampen.

"Vi som ber i Oslo har aldri villet anerkjenne Ålgård som et fullverdig medlem av storserie-familien. Men etter gårsdagens match mot Vålerengen er det all mulig grunn til å revidere denne oppfatningen." Slik startet en av beretningene fra Ålgårds første kamp i Oslo, på Bislett foran 5000 tilskuere i øsende regn 22. august 1948. Ålgård manglet både Aslak Gjesdal og Karleif Skjæveland til kampen, begge var skadet, men Pitt Aas var tilbake mellom stengene, og Tøgard ble flyttet frem som senter forward.

Kampen begynte jevnt, men ÅFK presset VIF etter hvert bakover på banen og skapte sjanse på sjanse. VIFs keeper reddet gode forsøk fra Ansgar Hetland, mens Ted Hadland skjøt like utenfor, og Vålerengen satte nesten et tilbakespill i eget nett. Ballen strøk derimot utenfor stolpen. Det var derfor svært flatterende da Trygve Arnesen løp gjennom og ga VIF ledelsen etter 35 minutter. 3 minutter senere gjorde Thorleif Olsen det samme, og stillingen var 2-0 til pause. Ålgård startet friskt i andre omgang, men fikk igjen en i fleisen, signert Arnesen, og kampen jevnet seg ut. Det endte med et på papiret småstygt 3-0-tap, men Ålgård hadde gjort inntrykk i hovedstaden.

Laget hadde nå en pause før neste seriekamp og benyttet oppholdet til en treningskamp mot Ulf. Dette ga muligheter for eksperimentering med laget, Aslak og Karleif var fremdeles skadet. Tøgard fikk mye skryt etter kampen på Bislett, men ble nå testet ut på høyrekanten. Han svarte med å score tre mål i 6-1-seieren. Keeperen viste seg å være en svært allsidig spiller.

Ålgård tok seks poeng på de tre neste kampene. Mot Pors var Aslak og Karleif tilbake, men begge var satt tilbake etter uker uten trening. ÅFK startet best på det glatte underlaget, det hadde regnet i flere dager, men det var opphold under kampen. Tøgard var frempå med et skudd etter 12 minutter, keeper slår ballen tilbake til Tøgard, men keeper er også på ballen på det andre skuddet og slår ballen unna. Allerede minuttet etter er Pors under hardt press, Sigurd Ravndal tar et innlegg fra høyre på direkten og skyter Ålgård opp i ledelsen. Dette ble kampens eneste mål, til tross for at Ålgård også har ballen inne på overtid i første omgang. Dommer blåser av idet skuddet fra Karleif er på vei inn i mål. Begge lag har gode sjanser i andre omgang, og Pors presser hardt i perioder får å få utligningen, men Ålgårds forsvar rir stormen av.

Neste motstander var Brann i Bergen. Ålgård hadde kun spilt mot bergenserne en gang tidligere, i 1946 da ÅFK gikk videre i cupen. Kampen mot Ålgård var på dagen 40 år siden Brann ble grunnlagt, og 7000 tilskuere møtte opp, til tross for at Brann stod med ett fattig poeng så langt. Ålgård gikk ut i et forrykende tempo, og Brann måtte redde to ganger på streken før halvtimen var spilt. Etter 35 minutter gir Sigurd Ravndal Ålgård ledelsen, før Tøgard øker til 2-0 ni minutter senere. I andre omgang scoret Brann direkte fra avspark, men Ålgård ryddet unna stormløpet som nå fulgte, og fire minutter før slutt dundret Aslak Gjesdal ballen i mål fra 25 meter og sikret Ålgårds andre borteseier i Hovedserien.

Skeid kom til Ålgård som regjerende cupmester og var kjent som et meget teknisk mannskap. Men banen ble betegnet som "såpeglatt og uhyre vanskelig å spille på", en gjenganger i Ålgårds beste prestasjoner. I tillegg blåste det kraftig, og i medvinden i første omgang førte ikke Skeids tekniske kortpasningsspill noen steder, selv om de fikk et par sjanser til å ta ledelsen. Ålgård hadde også sine sjanser, men det stod uavgjort ved pause. Det tok bare to minutter av andre omgang før ballen lå i nettet bak Skeids keeper. Ansgar Hetland førte ballen fremover, alle ventet på pasningen, men istedet valgte han å skyte fra 25 meter, langs bakken, og ballen smatt inn nede ved stolperota.

Scoringen ga ÅFK ro til å styre spillet, og etter 63 minutter fikk Ålgård frispark langt ute på kanten. Fra spiss vinkel valgte Aslak å skyte, keeper var på den våte ballen, men han klarte ikke å holde den. Ålgård ledet 2-0. Dette stod seg helt til kampens siste minutt. Ålgård la seg i forsvar, Skeid fikk muligheten til å sette inn en sluttspurt, og etter klabb og babb foran Pitt klarte Skeids venstreback å pirke inn en redusering. Dette var forøvrigt et tvilsomt mål, noen mente at ballen aldri hadde vært inne.

Ørn fra Horten stod uten poeng før Ålgård kom på besøk, men med spillere som 17 år gamle Per Bredesen på laget, en av de beste norske fotballspillerne gjennom tidene, skortet det ikke på talenter og fotballferdigheter. Sigurd Ravndal manglet, Ted Hadland ble satt inn på høyrekant, mens Tøgard ble plassert sentralt i løperrekka. Ørn som tok ledelsen etter 13 minutter ved senter forward Olsen. Ålgård kom mer med i andre omgang, men Ørn fikk et tvilsomt straffespark etter at Lothar Ravndal ufrivillig fikk ballen i hånda og fastsatte resultatet til 2-0. Ålgårds beste sjanse kom da Tøgard og Skjæveland kombinerte før ballen ble spilt til Aslak Gjesdal som brente av, kanonskuddet gikk stang ut.

Ålgård hadde nå spilt mot alle lagene i pulja, og tiden var inne for å møte et av lagene de allerede hadde stiftet bekjentskap med. Vålerengen kom til Ålgård som serieleder, men ingen av lagene klarte å få ballen i mål tross gode forsøk på begge sider. Pitt Aas var meget god i denne kampen, men forsvaret fikk også mye skryt, særlig Emil Gjesdal og Henrik Ravndal som hadde vanskelige oppgaver mot Vålerengens sterke angrepsrekke.

Om Ålgård var revansjelystne mot Vålerengen etter tapet tidligere i sesongen, var nok Viking det destod mer i årets siste kamp. 2000 tilskuere møtte opp på Ålgård for å se kampen, og Viking åpnet best med et par tidlige sjanser før ÅFK tok over. Halvveis ut i andre omgang fikk Ålgård corner, og Aslak tok innlegget på direkten, det knallharde skuddet gikk via benet til Abrahamsen og videre opp i nettaket. Dette ble kampens eneste mål, Viking klarte aldri å komme seg gjennom Ålgårds forsvar, og Ålgård var nærmere å øke ledelsen enn Viking var utligning. Dette var forøvrig første gang Viking tapte en kamp på Ålgård.

For å oppsummere høstsesongen, gir vi ordet til Sportsmanden som rangerte Ålgård som Norges 7. beste fotballag:

"Avdelingens største overraskelse må man si er Rogalandsklubben Ålgård. Aldri har så få klart så meget – for å misbruke Churchills bevingede ord. Det er nemlig et kjent faktum at Ålgård bare kan regne med 15–20 aktive spillere. Vi hadde til å begynne med en liten tvil om Ålgårds berettigelse i Hovedserien, men har etterhvert måtte revidere dette vårt syn. Ålgård har nå skaffet seg slik respekt blant de øvrige hovedserielag at man kort kan uttrykke det slik at de fleste reiser til Ålgård med bange anelser. Man må gi Ålgård æren for å være Hovedseriens beste fighterlag og deres imponerende resultater taler for seg selv. Hva skal man si om seire som 3–1 over Brann i Bergen, to seire over Viking og 2–1 over Skeid. Kort og godt glimrende. Noen fare for at Ålgård ikke vil overleve sesongen eksisterer ikke etter hva vi kan se."

Treningskamper

Dato Motstander H/B/N Tilskuere Resultat Målscorere
1948
24. juli Mjøndalen IF.png Mjøndalen B 0-3
28. august Sandnes Ulf.png Ulf H 6-1 Finn Tøgard 3, Ted Hadland 2, Ansgar Hetland
21. september Sola militærlag H 2-1 Karleif Skjæveland, Selvmål
1949
1. april Odin B 0-0 (6-7 på poeng)
10. april SK Jarl.png Jarl H 3-2 Ansgar Hetland 2, Sigurd Ravndal
20. april Sandnes Ulf.png Ulf H 2-0 Sigurd Ravndal 2
24. april Egersunds IK.png EIK B 2-0 Ansgar Hetland, Bjarne Aas
3. juni Stavanger IF.png SIF B 0-1
12. juni Mjøndalen IF.png Mjøndalen H 3-1 Karleif Skjæveland, Ansgar Hetland, Sigurd Ravndal
19. juni Sammensatt jærlag B 3-1 Alf Ravndal, Karleif Skjæveland, Sigurd Ravndal

Norgesmesterskapet

Dato Runde Motstander H/B/N Tilskuere Resultat Målscorere
1949
26. juni 1. runde SK Jarl.png Jarl H 4-0 Karleif Skjæveland 4
6. juli 2. runde Flekkefjord FK.png Flekkefjord B 0-1

Serien

Ålgård spilte i Hovedserien i 1948/49.

Dato Motstander H/B/N Tilskuere Resultat Målscorere
1948
1. august Viking FK.png Viking B 3-1 Sigurd Ravndal, Karleif Skjæveland
8. august FK Sparta Sarpsborg.png Sparta H 0-2
22. august Vålerenga Fotball.png Vålerenga B 0-3
12. september Pors Grenland.png Pors H 1-0 Sigurd Ravndal
26. september SK Brann.png Brann B 7000 3-1 Sigurd Ravndal, Finn Tøgard, Aslak Gjesdal
3. oktober Skeid Fotball.png Skeid H 2-1 Ansgar Hetland, Aslak Gjesdal
10. oktober Ørn Horten.png Ørn Horten B 0-2
17. oktober Vålerenga Fotball.png Vålerenga H 0-0 Ansgar Hetland, Aslak Gjesdal
24. oktober Viking FK.png Viking H 1-0 Aslak Gjesdal
1949
30. april Ørn Horten.png Ørn Horten H 2-2 Finn Tøgard, Per Johansen
8. mai Pors Grenland.png Pors B 1-1 Bjarne Aas
15. mai FK Sparta Sarpsborg.png Sparta B 0-1 Bjarne Aas
22. mai SK Brann.png Brann H 3-2 Karleif Skjæveland, Per Johansen, Lothar Ravndal (str)
26. mai Skeid Fotball.png Skeid B 8100 2-1 Alf Ravndal, Sigurd Ravndal

Tabell

Lag K S U T Mål P
1 Vålerenga Fotball.png Vålerenga 14 9 2 3 23-13 20
2 FK Sparta Sarpsborg.png Sparta 14 9 1 4 30-18 19
3 Viking FK.png Viking 14 7 4 3 25-18 18
4 Logo.png Ålgård 14 7 3 4 18-17 17
5 Skeid Fotball.png Skeid 14 7 0 7 34-25 14
6 Ørn Horten.png Ørn Horten 14 6 2 6 25-23 14
7 Pors Grenland.png Pors 14 1 4 9 11-34 6
8 SK Brann.png Brann 14 1 2 11 25-43 4

Kampstatistikk

Hjemme Borte Totalt
Kamper Vunnet Uavgjort Tap Mål Kamper Vunnet Uavgjort Tap Mål Kamper Vunnet Uavgjort Tap Mål
Treningskamper 5 5 0 0 16-5 5 2 0 3 5-5 10 7 0 3 21-10
NM 1 1 0 0 4-0 1 0 0 1 0-1 2 1 0 1 4-1
Serie 7 4 2 1 9-7 7 3 1 3 9-10 14 7 3 4 18-17
Totalt 13 10 2 1 29-12 13 5 1 7 14-16 26 15 3 8 43-28

Spillerstatistikk

Spiller Serie Cup Rogalandscup Treningskamper Totalt
Kamper Scoring.png Kamper Scoring.png Kamper Scoring.png Kamper Scoring.png Kamper Scoring.png
ÅFK.png Soccer field icon.svg Sub on.svg ÅFK.png Soccer field icon.svg Sub on.svg ÅFK.png Soccer field icon.svg Sub on.svg ÅFK.png Soccer field icon.svg Sub on.svg ÅFK.png Soccer field icon.svg Sub on.svg
Aas, Andreas 12 12 0 0 2 2 0 0 0 0 0 0 7 7 0 0 21 21 0 0
Aas, Bjarne 3 3 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 1 1 4 3 1 2
Gjesdal, Aslak 8 8 0 4 0 0 0 0 0 0 0 0 2 2 0 0 10 10 0 4
Gjesdal, Emil 14 14 0 0 2 2 0 0 0 0 0 0 9 9 0 0 25 25 0 0
Hadland, Ted 6 6 0 1 2 2 0 0 0 0 0 0 10 10 0 2 18 18 0 3
Helland, Magnar 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 0 0 1 1 0 0
Hetland, Ansgar 14 14 0 1 2 2 0 0 0 0 0 0 9 9 0 5 25 25 0 6
Hetland, Bjarne 13 13 0 0 1 1 0 0 0 0 0 0 9 9 0 0 23 23 0 0
Hetland, Tom 14 14 0 0 2 2 0 0 0 0 0 0 10 10 0 0 26 26 0 0
Johansen, Per 4 4 0 2 0 0 0 0 0 0 0 0 3 2 1 0 7 6 1 2
Kalsås, Kåre 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2 2 0 0 2 2 0 0
Mathiassen, Arne 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 0 0 1 1 0 0
Ravndal, Alf 4 4 0 0 2 2 0 0 0 0 0 0 8 8 0 1 14 14 0 1
Ravndal, Henrik 14 14 0 0 1 1 0 0 0 0 0 0 10 10 0 0 25 25 0 0
Ravndal, Lothar 14 14 0 2 2 2 0 0 0 0 0 0 10 10 0 0 26 26 0 2
Ravndal, Sigurd 9 9 0 3 2 2 0 0 0 0 0 0 9 9 0 5 20 20 0 8
Skjæveland, Karleif 13 13 0 3 2 2 0 4 0 0 0 0 8 8 0 3 23 23 0 10
Tysseland, John 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 0 0 1 1 0 0
Tøgard, Finn 12 12 0 2 1 1 0 0 0 0 0 0 2 2 0 0 15 15 0 5
Vikeså, Alf 0 0 0 0 1 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 0 0
Hentet fra «http://blackarmy.no/index.php?title=Sesongen_1948/49&oldid=19121»